Regjeringen satte sommeren 2018 ned et uavhengig ekspertutvalg, som fikk i oppdrag å kartlegge og analysere implikasjonene av ny teknologi for fremtidens transportinfrastruktur. Målet er å sikre at ressursene i transportsektoren brukes på en effektiv og fremtidsrettet måte. Et av rådene fra utvalget er å undersøke om de planlagte investeringsprosjektenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet er sårbar for teknologisk endring.

Ruter søker etter en prosjektleder som skal lede arbeid med å utvikle en metodikk og gjennomføre tester på et utvalg av de store infrastrukturtiltakene innen kollektivtransport for å undersøke om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er sensitiv for ny teknologi.

Om prosjektet - skisse til metodikk (utdrag fra ekspertutvalgets rapport)

I rapporten fra ekspertutvalget er det skissert en metodikk for å inkludere konsekvensen av nye teknologiske trender i de samfunnsøkonomiske analysene for investeringene. Ved særlig stor usikkerhet (disrupsjon) kan det være hensiktsmessig å supplere med scenarioanalyser eller andre fremsynsmetoder. Samfunnsøkonomiske analyser til bruk i Nasjonal Transportplan (NTP) bør ikke bare kvantifisere samfunnets nytte og kostnader, men også angi hvor stor andel av nytten som er sårbar for teknologisk endring. Det bør vurderes å lage en forenklet variant av metoden for vurdering av alternative løsninger på et problem i svært tidlig fase.

I arbeidet med metodeutvikling og testing av ny teknologis betydning for investeringsprosjektenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet, bør følgende spørsmål besvares:

• Er det gjort en tilstrekkelig bred analyse av ulike alternative konsepter eller kombinasjoner av slike på tvers av transportformer som kan oppnå de samme funksjonelle mål for prosjektet – og er denne analysen oppdatert med tanke på helt nye teknologiske løsninger?
  
  
• Bygger prosjektet i hovedsak på forventinger om økt fremtidig etterspørsel? Ny teknologi bedrer mulighetene for å utnytte restkapasiteten i transportsystemene. Det betyr at investeringer i økt kapasitet, enten det handler om å utvide kapasiteten i én enkel infrastruktur eller om å bygge vei og bane parallelt, kan bli mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette gjelder særlig investeringer der nytten ligger langt frem i tid – prosjekter med høy nytte som realiseres raskt, er mindre sårbare. Det må vurderes om et eventuelt kapasitetsbehov kan møtes på andre og mer effektive måter enn kostbare utbygginger, eksempelvis ved å gjøre det billigere å kjøre på tider med ledig kapasitet.
  
  
• Er den samfunnsøkonomiske nytten til prosjektet i hovedsak knyttet til å overføre transport fra vei til andre transportformer for å redusere ulemper knyttet til ulykker og klimagassutslipp fra veitransport? Teknologien vil redusere disse ulempene betydelig, og samfunnsøkonomisk nytte knyttet til overføring fra en transportform til en annen går dermed ned.

• Er prosjektets utforming basert på en målformulering som egentlig innebærer et valg av virkemiddel som kan bli teknologisk utdatert? Nullvekstmålet i byområdene er et eksempel på et slikt mål, der man blant annet av klimahensyn ønsker å begrense biltrafikken i byene, samtidig som nullutslippsteknologi fjerner utslipp fra biltrafikk. Utvalget anbefaler en revisjon av dettemålet slik at det blir teknologinøytralt. Veiprosjekter og kollektivprosjekter nær by bør gjennomgås i lys av et revidert mål.

• Er sentrale valg i prosjektet basert på dagens og ikke morgendagens sikkerhetsnivå for kjøretøy? Smartere kjøretøy og utstyr vil kunne øke sikkerheten på vei, blant annet knyttet til evne til å holde eget kjørefelt og ved forhindring av risikabel fletting. Dette kan ha konsekvenser eksempelvis for behov for veibredde, prosjekter knyttet til tunnelsikkerhet med mer.

• Er det lang tid fra igangsettelse av utredning/oppstart av prosjekt til prosjektet har vesentlig samfunnsøkonomisk nytte? Prosjekter med lang gjennomførings- og levetid med begrensede endringsmuligheter underveis, og prosjekter som er avhengig av at også andre prosjekter må realiseres for å kunne være nyttige, vil være mer sårbare for teknologisk endring enn prosjekter der den samfunnsøkonomiske nytten utløses raskt.

Om rollen og arbeidsoppgaver

Prosjektlederens ansvar og oppgaver vil blant annet være:

• Etablering av prosjekt og mandat for arbeidet med metodeutvikling og testing av investeringsprosjekters robusthet for ny teknologi
• Etablering og løpende håndtering av relevante relasjoner til eksterne aktører og interessenter
• Planlegge og gjennomføre nødvendige aktiviteter for å realisere mandatet
• Ansvar for å lede prosessene og sørge for leveranser både på metode og testing/analyser i henhold til avtalt fremdrift
• Gjennomføre og følge opp nødvendige anskaffelsesprosesser i prosjektet
• Sikre tilstrekkelig bred utforskning av mulig metodikk
• Løpende rapportering til styringsgruppe og andre relevante aktører

Ønskede kvalifikasjoner
Sentrale forutsetninger for å lykkes i denne rollen er:

• Bred erfaring med å lede komplekse, tverrfaglige prosjekter med mange ulike interessenter
• Bred erfaring med å lede komplekse prosesser med et sammensatt aktørlandskap
• Erfaring med gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser
• Flytende engelsk og norsk, både skriftlig og muntlig
• Høyere relevant utdanning

Det er en fordel at prosjektlederen:

• Kjenner metodikk som benyttes i samferdselssektoren (KVU-metodikk, SVVs firetrinns metodikk, scenarioanalyser, fremsynsmetodikk, mv.)
• Har erfaring med offentlige anskaffelser
• Har erfaring fra samferdselssektoren

Personlige egenskaper

• Åpen for og interessert i ny teknologi og nyutvikling/nybrottsarbeid
• God på relasjonsbygging
• Gode samarbeidsevner
• Trives med komplekse problemstillinger
• Evner å håndtere/navigere i ukjent landskap
• Løsnings- og leveranseorientert
• Analytisk og strukturert